Etter at vi sendte ut informasjonsskriv har vi fått noen spørsmål som vi har svart på nedenfor.
Hvem vil få pålegg?
Spørsmål
Kommunen vurderer å pålegge de som har innlagt vann å knytte seg til. Men hva med dem som ikke har innlagt vann. De har jo utslipp av gråvann og svartvann likevel. Kreves det ikke at de knytter seg til?
Svar
Utslipp av svartvann relaterer seg utelukkende til toalett, og hvis du ikke har vannklosett skal det heller ikke være utslipp av svartvann. Hvis man ikke knytter seg til felles VA vil ventelig eneste tillate toalettløsning være forbrenningstoalett, ihht miljølbad 60 som kommunen forholder seg til. Utslipp av gråvann uten innlagt vann vil ventelig ikke innebære store volumer, da forbruket vil begrense seg i forhold til den mengden vann man rent fysisk vil måtte bære inn i huset.
Hjemmel for å kreve tilknytning
Spørsmål
Fint om Kommunen orienterer om de har hjemmel til å tvinge oss til en tilknytning hvis det er mere enn 500 m. Til kommunalt anlegg.
Hvis de godkjenner tilknytning via et privat anlegg, ser det til at de må dekke kostnadene for den enkelte som overstiger 2G ????
http://www.godtvann.no/filarkiv/File/Avloep/Myndighetsutoevelse_for_tilknytning_av_avloep__GVD_10_10_14.pdf
Svar
VA-laget har tatt opp dette spørsmålet både med Nesodden kommune og med Pöyry. Grensen på 2G som nevnes i rapporten fra Asplan Viak er en intern grense som kommunene som deltar i GVD har satt for seg selv, så dette er ikke en universell grense. Pöyry refererte til en tilsvarende sak som har vært oppe i høyesterett hvor en Hedmarkskommune fikk satt en grense for å kreve tilkobling begrenset oppad til 3G, men det er usikkert om denne er relevant for oss.
Når det gjelder avstand til tilknytningspunkt er dette relevant, Nesodden kommune forholder seg til en grense på 400-600 meter for å kreve tilkobling.
Betraktningene ovenfor er i henhold til praksis relatert til Plan- og bygningsloven. Disse betraktningene er i motstrid til Forurensningsloven som sier at det ikke skal tas sosiale hensyn ved pålegg om VA-opprydning, da hensynet til miljøet skal telle høyere.
I rapporten fra Asplan Viak refereres det til at det kreves en aktiv handling fra kommunens side for å kunne gi pålegg til fritidseiendommer. En aktiv handling i denne sammenheng kan bety flere ting, men vil typisk enten innebære regulering/inkludering i VA-sone eller at kommunen tar ansvar for å bygge ut hovedledning.
Det er dermed lite sannsynlig at kommunen kan kreve VA-tilknytning hvis vi ikke lykkes med å lage et privat fellesanlegg slik vi planlegger. Da vil eneste praktiske tilnærming være pålegg om separatløsninger.
Grunneieravtaler
Spørsmål
Er vel kanskje lurt om alle nødvendige juridiske avtaler med grunneiere som blir berørt er avklart.
Hvis en grunneier sier nei til å føre en ledning over sin grunn må den legges utenom.
Vi har jo også en fredet fauna. Er dette vurdert?
Svar
Å få på plass grunneieravtaler er en nokså omfattende øvelse som vi ikke setter igang med før vi har et så godt bilde av potensielle deltakere at vi vet at VA-laget lar seg realisere. Det er skissert ulike traseer fra entreprenørene, dessuten vil traseen kunne endres hvis vi ikke får tillatelse til å legge over enkelte eiendommer. Hvis mulig kommer vi til å styre utenom Afrika, men hvis ikke vil dette i likhet med anleggsarbeidene forøvrig måtte søkes om i og med at stort sett hele Ildjernet ligger innenfor 100-metersbeltet og krever dispensasjon. Det er entreprenøren som kommer til å stå for disse søknadene. Slik det er nå er planlagt ligger traseene i hovedsak innenfor de eiendommene hvor grunneiere har signalisert interesse for deltakelse, ref. spørreundersøkelsen vi sende ut i 2015, men vi må forespørre vellet (som eier 3/60 Tennisbanen) og sameiet (3/1) mhp grunneieravtaler.
Behov for elektriker
Spørsmål
Jeg må legge opp en ny kurs til pumpen. Dette bør det også orienteres om.
Svar
Det er nok flere som vil ha behov for å legge opp en ny kurs for strøm til pumpe, og dette vil ikke være endel av kostnadsbildet som VA-gruppen innhenter. En 10 amperes kurs vil være tilstrekkelig.
Etternølere
Spørsmål
Vet dere hvor mye det vil koste andre å slutte seg til i etterkant. Jeg har jo sjekket endel rundt slike tilslutninger og de har krevet dobbel pris. Er dette noe dere har diskutert?
Svar
Vi har ikke diskutert dette i særlig grad, men jeg tipper det blir omtrent som følger:
Det er etablert praksis for private VA-lag å legge på prisen for deltakelse i VA-laget med 15% for de som blir med etter at anlegget er bygget.
Dessuten vil dere da måtte bekoste tilknytning fra deres eiendom til fellesanlegget selv (og i og med at Ildjernet er en øy vil transport av gravemaskin etc. i seg selv bli en betydelig kostnad).
Dere vil heller ikke få fradrag for mva etter at fellesanlegg er ferdigstilt, unntaket i mva-loven for refusjon av mva gjelder kun for selve prosjektet som etablerer anlegget.
Videre krever kommunen at dere benytter en konsulent som kommunen godkjenner for å søke om å etablere godkjent VA-løsning (i dette tilfellet VA-tilknytning, dere kommer ikke til å få tillatelse til andre løsninger idet fellesanlegg er opprettet), dette står entreprenøren for hvis man blir med fra starten.
Tilslutt må dere selv ta ansvaret for sanitærsøknaden til kommunen (dette må man strengt tatt uansett gjøre selv, men entreprenøren kommer til å bistå med å fylle ut søknad og kommer videre til å levere søknadene til kommunen samlet).
Så alt i alt skal du vel ikke se helt bort ifra at kostnadsbildet kan nærmere seg det dobbelte, uten at jeg har regnet på det….
Separate løsninger med septiktank
Spørsmål
Jeg har i dag septiktank som tømmes årlig. Kan jeg fortsette med dette?
Svar
Kommunen ønsker å pålegge tilknytning til fellesanlegg hvis dette blir realisert, og de vil ventelig da ikke tillate separate løsninger med septiktank som må tømmes.
Kommunen har en løsning i dag for noen grunneiere som har egen septiktank som må tømmes, og dette må gjøres sjøveien. Kommunen oppfatter dette som en lite bærekraftig løsning all den tid de subsidierer transportkostnadene. Tankbil må fraktes på båt, og i dag finnes kun en septikbil i området som er liten nok til å få plass på de båtene som er tilgjengelige for slike oppdrag i indre Oslofjord. Det er usikkert om dette er en varig løsning, i og med at nye septikbiler som settes i drift er vesetnlig større og behovet for små septikbiler nedadgående. Septikoperatøren på Nesodden forteller at de ikke kommer til å investere i ny, liten septikbil når den gamle utrangeres.